Vi feiret selvfølgelig fastelavnsøndag her oppe. Vi samlet begge kjøkkenene i min etasje og spiste alle boller med krem og syltetøy. Det var magisk. Flere av utlendingene stusset litt over kombinasjonen, men de fleste likte det veldig godt.
På mandagen ble en liten gjeng med på en lokal quiz som arrangeres på Barentz pub. Den er åpen for alle og det koster 20 kr å delta. Vi delte oss i to lag for å ikke få minuspoeng, som du visstnok gjør med flere enn 5 stk på laget. Det var veldig morsomt og vi følte at vi kunne en del. Men begge lagene våre havnet helt nederst på resultatlistene. Det er tydelig at vi må øve oss litt mer på dette for å kunne stille opp mot veteranene her oppe.
Linn og Marita
Korridoren i observatoriet. Hver dør skjuler et apparat og en glasskuppel
Guiden forklarer et av apparatene
Utenfor observatoriet
Utsikt over Longyearbyen i det fjerne og svære satellitter
Ekskursjon nr 2 skulle gå til en annen observasjons stasjon, SvalSat. Dette gikk ikke helt som planlagt. Vi satt i en minibuss som skulle kjøre oss opp en bratt fjellside. Problemet var at det hadde snødd en del dagen før så veien var speilglatt. Etter flere mislykkede forsøk på å komme oss opp bakken, hvor et par i bussen fikk litt angst for at bussen skulle skli ned en bratt skråning, ga vi opp og ble kjørt tilbake til unis.
Jeg var så heldig å få besøk av min bedre halvdel Øyvind i slutten av uken. Dessverre ble jeg skikkelig syk, og kunne ikke underholde han like mye som jeg hadde planlagt. Men heldigvis fikk han gått en flott tur på jakt etter sollyset med noen av de flotte naboene mine her oppe, og fikk oppleve hvor nydelig Svalbard kan være. Dessverre var sola dekket av noen skyer, men han fikk kost seg veldig og opplevd kulde som han hevdet han aldri hadde kjent før. Men selv med sykdom ble det et fint besøk. Han fikk sett nordlys, snø og opplevd utelivet på Svalbard. Det var virkelig fantastisk å se min kjære igjen!
Bilde fra Trollsteinen tatt av Øyvind
Snøflak store som Øyvinds tommel
Flybussen i Nybyen
Nå kan vi se sola skinne på fjellene over Longyearbyen, og forrige uke kom de første solstrålene.
Dessverre har også mars-været kommet. Mars er her oppe den kaldeste måneden med tøffest vær. Så vi har den siste uka opplevd skikkelig vind som rister i brakkene og temperaturer ned mot 30 minusgrader. Da er det full påkledning med ansiktsmaske og skibriller som teller. Og vindtett. Vinden her oppe er skremmende. Med vind synker temperaturen drastisk mye. Vind på 10 m/s er ikke mye hjemme i Sandnes, men her oppe i kombinasjon med 20 minusgrader blir det raskt under 40 minusgrader i effektiv temperatur. Og flere har allerede opplevd akkurat hvor farlig slik kulde kan være. Bare den siste uka har flere fått frostskader både på føtter og i ansiktet. Og jeg har merket selv at bare minutter uten hansker i vind kan gjøre hendene numne.
Nesten whiteout i vindkastene
Men selv i kraftig vind og kalde temperaturer kan vi ikke bare sitte inne. Men med nok klær på er 30 minus ingen problem.
På vei til skolen
Hver fredag er det en samling i kantinen, friday gathering. Denne fredagen var temaet afterski, så vi stilte opp i skibriller og lue og festet på skolen.
Søte Kari, Marie, Ingebjørg og Katja
Festen fortsatte hele kvelden før vi endelig kom oss hjem til brakkene i 2 tiden. Dagen etter var jeg ganske slått ut og fremdeles ikke helt tipp topp etter sykdom, så det ble ingen topptur denne lørdagen. Jeg hadde en hoste som satt veldig lenge i og som ble verre ved anstrengelse, så en rolig tur til byen var alt jeg gjorde denne dagen. Her ble det kafetur og en kikk i bruktikken etter kostymer til den store ice-breaker festen på lørdag. Temaet til denne festen er 1993 siden unis feirer 20års jubileum i år. Bruktikken inneholder gratis klær som folk har kastet.
Konsekvens av å bo litt langt fra fastlandet
Dagene her oppe blir bare lysere og lysere og vi kan se sola på fjellene over fjorden.
Denne uka har det vært labuke for meg i begge fagene. Mine to fag går inn i hverandre med felles forelesninger og felles lab. Så jeg har gjort en del ting dobbelt opp denne uka. Men det har bare vært morsomt. Vi startet uka med forsøk i kuldelaben. Her er det konstant 10 minusgrader og en vifte står på for å holde temperaturen. Så vi måtte kle oss godt i scooterdresser, støvler, lue og hansker for å overleve kulden. Faktisk ble det ganske kaldt flere ganger og vi måtte gå ut i gangen for å varme oss. Kuldelaben er veldig liten så vi sto mye i ro og så på mens en arbeidet. Vi fikk prøve å skjære ut isprøver til tynne skiver på 0,2 mm, som vi så på gjennom et filter. Vi fikk prøve oss på termisk utvidelse av is og vi fikk se hva som skjer når vi legger trykk på is. Hva som skjedde på den siste kan de fleste kanskje tenke seg selv, men i tilfelle ikke, isen knakk.
Et lite vindu inn til kuldelaben
Is skåret veldig tynn
Vi hadde også lab ute, hvor vi fikk bore hull i Isdammen, vannforsyningen til Longyearbyen, og analysere istykkelsen der. Dette gjorde vi i vind og minus 25 grader. Men med netting, ull overtrekksbukse, scooterdress og dunjakke gikk det ganske greit. Vi var også veldig heldige med været og fikk nyte sola på fjellene.
Vi var også ute or å hente inn noe informasjon om temperatur og trykk fra noen påler som var plassert ute langs sjøkanten. Det var ikke like spennende, men vi fikk nok å arbeide med til rapporten allikevel.
Julie, Katja, meg og Bernhard på tur
Strandtur
Så nå har vi virkelig fått mye arbeid å gjøre i det ene faget, med en svær labrapport som teller 20 % av karateren. I det andre faget med nøyaktig samme lab, skal vi ha en 10 minutters presentasjon av resultatene i morgen uten karakter.
Jeg avslutter med et bilde av himmelen på vei til skolen idag kl 09.00. Det ser nesten ut som om sola kommer opp, men ikke før neste uke. Det gleder vi oss til!
Og et bilde av meg etter å ha gått fra byen og hjem til Nybyen. Arktisk maskara kalles dette.
Snakkes snart!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar