Life on Svalbard, spring 2013: Busy week, busy weekend

Denne uka har lyset virkelig begynt å komme her på Svalbard. Vi kan nå se lyseblå himmel over fjellene i sør. Uka har vert full av aktiviteter og skole. Matlab kurs på skolen hele dagene og fotballtrening på kvelden.

Lyset i sør

Noen pauser i programmeringen er essensielt

Isbjørnskinn på tilbud, bare 100 000 kr

På Svalbardbutikken handler vi litt vell ofte. Her er også Nordpolet hvor alkoholen er alt for billig. Men en ting som er veldig greit med butikken, er at alle varer som har gått ut på dato blir solgt mye billigere. Jeg har virkelig sluttet å være kresen på ost og egg som har gått ut på dato. Og nøtter smaker like godt selv om de er et par måneder for gamle.

På fredag hadde vi et etterlengtet snøscooterkurs. Først var det litt teori med sledepakking og bytting av radiatorreim på scooteren, før vi kledde på oss og gjorde oss klare for litt kjøring.

Jeg både gledet og gruet meg til å kjøre snøscooter. Dette er noe jeg aldri har gjort før, og disse scooterne veier ganske mange hundre kilo i tillegg til å være relativt kraftige. Denne dagen var det bare 12 minusgrader, men vinden gjorde det ganske mye kaldere. Så absolutt alle krinker og kroker av kroppen måtte dekkes av vindtette klær. Scooteren fungerer slik at gass"pedalen" ligger på høyre tommel. Så en liten spak må trykkes inn mot håndtaket og du gir gass. Det var ikke mye bevegelse som måtte til før scooteren føk avgårde. Bremsen var nesten ikke nødvendig da scooteren stoppet ganske raskt når vi slapp gassen.
Jeg ble tilfeldigvis siste scooter ut. Og med en gruppe på ca 20-30 ble jeg sittende en stund å se på de andre kjøre avgårde før det var min tur. Det var skikkelig nervepinnene. Noen gasset veldig på mens de aller fleste hoppet avgårde før de kom igang. Da det endelig var min tur trykket jeg forsiktig inn spaken og kjente at scooteren tok tak med en gang. Jeg prøvde virkelig å styre scooteren i en rett linje, som viste seg å være umulig. Her oppe er det ikke akkurat puddersnø, så scooteren ristet og hoppet vannvittig. Og den prøvde hele tiden å legge seg i sporene som var der fra før av. Etter noen minutter prøvde jeg å slappe av og la scooteren gå litt der den ville. Da gikk det mye bedre. Men det var ikke akkurat noen behagelig søndagstur.
Vi kjørte innover en dal som heter Adventdalen. Først var det øving på svinging. Her måtte vi virkelig legge oss kraftig ut i svingene for å få scooteren til å snu. Det var skikkelig slitsomt! 2 dager senere er jeg fremdeles sliten i armene og skuldrene etter svingingen. Vi kjørte rundt og svingte over alt før vi endelig stoppet og fikk en liten pause. Da var det klart for å kjøre i skråninger. Også her måtte vi virkelig lene oss inn mot fjellet for å unngå at scooteren tipper over og ruller nedover skråningen. Dersom dette skjedde fikk vi beskjed om å sparke oss av scooteren og ikke prøve å støtte den opp med føttene. Den er alt for tung til at dette er mulig. Vi kjørte rundt i en løype og fikk prøve skråninger til høyre og til venstre. Dette var kjempe kjekt! Og en plass kunne vi virkelig trykke gassen helt inn og få scooteren opp i litt fart. Unis har en fartsgrense på 45 km/h, mens offisiell fartsgrense på Svalbard er 80 km/h maks. Inne i byen er det 30-50 km/h. Jeg kom opp i ca 45 en kort periode før jeg måtte slippe gassen.
Det siste vi skulle prøve var å kjøre opp og ned bratte bakker. Dette var fantastisk. Her måtte vi virkelig trykke inn gassen alt vi kunne slik at vi fikk nok fart opp bakken. Det var vanskelig å følge med på speedometeret, men jeg klarte å registrere over 60 km/h den ene gangen. Jeg jublet opp bakken så gøy det var! På toppen snudde vi, før vi rolig og kontrollert kjørte ned samme bakke.
På vei tilbake til Unis kjørte alle over 40 km/h. På vei ut lå alle under 30 km/h. Jeg ville virkelig ikke slutte å kjøre snøscooter. Så jeg gleder meg virkelig til felt-turen vi skal på i mars!

Jeg og Ingebjørg klar for kjøring

Etter kjøringen ble det shopping etter ski. Og heldige som vi var hadde skoene vi ventet på kommet. Så alt utstyret ble kjøpt denne dagen. Og snille skiduden tok oss med i bilen opp til Nybyen hvor lageret lå, så han kunne montere skiene for oss. Skiene jeg kjøpte er hybridski, som er en slags blanding av langrenn og fjellski. Så disse kan jeg bruke her oppe på breen og hjemme i løyper. Jeg har enda ikke fått mulighet til å teste dem ut, men jeg gleder meg.

På kvelden var det bursdagsfeiring, og en hel gjeng gikk ned til Kroa for å spise middag. Her satt vi på et gigantisk rundt bord med plass til kanskje 20 mann. Veldig god mat.

På lørdagen var vi alle ganske slitne etter dagen før. Jeg tror jeg var i seng i 4-5 tiden. Som er vanlig her oppe. Alkoholen er så billig at den flyter ganske løst og ofte i brakkene. Men vi måtte ut å lufte oss litt. Så vi gikk ned i byen, bare en 3 km tur, og gikk på fruktshopping på Svalbardbutikken. Dette skjer visstnok ikke ofte, men nå hadde de importert store mengder av allslags frukt. Og det var billig! Jeg fant til og med mangostan som jeg selvfølgelig kjøpte. Jeg gikk også innom en sportsbutikk og snopte meg en ny tursekk. Fantastisk god! Og prisen var like fantastisk.

Mah new fancy sekk!

På kvelden var det grisefest i lavoen utenfor brakkene. Dessverre fikk ikke turguidene, som arrangerte dette, tak i en hel gris. Så de hadde kjøpt inn grisekoteletter istedenfor. Her satt vi store deler av kvelden og drakk øl, minttu og tequila som ble sendt rundt til alle. Og samme kvelden var det nydelig nordlys! Det er det flotteste her oppe til nå, så vi løp inn for å hente et godt kamera. Mitt kamera klarer ikke å ta bilder av dette dessverre. Heldigvis har andre gode kameraer og er villige til å dele de fantastiske bildene. Vi sto ute og bare stirret på stjerneklar himmel og dansende nordlys så lenge vi klarte, før vi måtte inn å varme oss.

Søndag ble turdagen. Linn har med seg egen rifle og vi fikk låne en signalpistol. Her oppe kan du ikke gå langt utenfor byen uten isbjørnbeskyttelse. Rifle og signalpistol er et must. Så med fulle sekker og ull i flere lag, gikk vi opp mot Larsbreen bak Nybyen.
Vi fikk tusle med noen litt mer erfarne folk som ca visste hvor vi skulle gå. Målet var en isgrotte nær breen. Det er flere av disse isgrottene her oppe. Det var veldig bratt og skaresnø, men dyp dersom du tråkket igjennom, som skjedde ganske ofte. Så turen opp var skikkelig hard. Jeg kommer garantert til å være støl i morgen. Opp til isgrotten tok ca 1 og en halv time. Men for en nydelig utsikt vi fikk på turen! Svalbard er virkelig så flott som det ser ut til å postkort. Det går nesten ikke an å beskrive det, og bilder yter det nesten ikke rettferdighet. Nydelig! Etter å ha svettet godt, kom vi oss endelig opp til grotten. Inngangen var dekket med snø og vi måtte grave den ut. Det var veldig trangt og vi måtte krype for å komme oss inn. Dessverre var dette den grotta du må ha klatreutstyr for å kunne gå videre inn i. Så vi fikk kun gått inn et par meter. Tøffe Linn gikk litt lenger med svære pigger på skoene. Vi spiste litt lunsj her og drakk varm te, før vi tuslet videre nedover. Turen ned tok ganske mye kortere tid. Totalt brukte vi ca 3 timer på turen.
En virkelig fantastisk tur som jeg garantert må gå igjen!