Jeg innså etter å ha lest igjennom forrige innlegg at jeg glemte å fortelle om ganske mye! Så det blir litt ekstra i dette innlegget. Nå skal jeg fortelle om det andre cruiset jeg hadde.
Etter en kveld på land med sjøbein eller landsyke (jeg veltet nesten et par ganger på vei til butikken), ble vi hentet kl 09.00 i Nybyen og kjørt ned til skolen. Her satt vi ganske lenge før vi endelig fikk beskjed om at vi skulle ut på båten kl 13.00. Så lunsj måtte spises på skolen før vi endelig kjørte ut til Longyearbyen havn der Lance sto klar og ventet. Vi måtte alle ha hjelm på hodet når vi beveget oss ute på dekk pga flere kraner og frykten for at is kunne falle fra disse.
Ferden ut Isfjorden gikk ganske greit, men da vi kom utenfor denne kom bølgene. Ganske mye kraftigere bølger enn på forrige tur. Heldigvis hjalp det med det jeg tipper var litt for mange reisesyketabletter.
I Isfjorden på vei ut. Stille hav og tåke
Ute av Isfjorden. Litt mer bølger enn i fjorden
På dette cruiset skulle vi til sjøisen øst for Edgeøya. Så turen tok flere dager. Denne gangen var det ingen prøver som skulle tas underveis, så disse dagene var bare ren avslapping med strikking, bok og film, med litt rapportskriving fra forrige krus innimellom. Vi så ikke mye land disse dagene, men mye sjøis. Vi rundet Sørkapp med god margin pga all sjøisen. Og på veien fikk vi se isberg som jeg aldri har sett før. Vi kunne se hvordan bølgene og den slushete isen rundt slo mot isberget, men det rørte seg ikke. Ganske kult.
Da vi endelig rundet Hopen og kom til området vi skulle være i, måtte kapteinen lete etter et stort nok og tykt nok isflak vi kunne jobbe på. Og i denne søken fikk vi se en isbjørn tusle på isen. Kapteinen stoppet skipet og vi fikk se bjørnen gå rundt båten i en avstand på kanskje 20 meter og ta masse bilder. En helt fantastisk opplevelse. Denne bjørnen trumfet bjørnen på agf-cruiset!
Etter litt leting fant vi endelig en plass båten kunne ankre og vi kunne arbeide. Dette skjedde selvfølgelig lørdag kveld, men ut måtte vi. Hver gang vi skulle ut på isen måtte vi ha 3 isbjørnvakter. En på helikopterdekket med rifle og to på isen med halvladet rifle og signalpistol. Først måtte vakten på helikopterdekket scanne hele området før de to andre vaktene gikk ut først og halvladet riflene. Først da kunne resten gå ut og starte.
Isbjørnvakt på taket følger med før noen får gå ut på isen
De to isbjørnvaktene på isen går ut
Den første kvelden sto jeg isbjørnvakt på taket. Etter ca en halvtime hørte jeg over radioen at kapteinen hadde observert isbjørn ca 500 m borte. Jeg hadde ikke kikkert, så jeg så den ikke før flere minutter senere. Men den var klart på vei direkte mot båten. Etter noen minutter til så den ene isbjørnvakten på isen bjørnen. Vi observerte alle bjørnen en stund før vakten på isen følte den kom litt for nært. Kapteinen var enig og alle evakuerte isen. Bjørnen tuslet mot båten litt til før den startet å gå langs båten. Etter flere minutter var bjørnen et stykke bak båten og vi kunne fortsette arbeidet på isen. Ca et kvarter etter det, så jeg en bjørn bak båten gå mot oss. Jeg fikk beskjed over radioen at det var samme bjørn, men at den hadde snudd og var på vei mot båten igjen. Atter en gang måtte isen evakueres og arbeidet avbrytes. Bjørnen tuslet da forbi båten på motsatt side og fortsatte forbi. Da var klokka blitt såpass mye at arbeidet ble avsluttet og film og godterier sto på menyen.
Isbjørnen mellom 50-100 meter borte
Evakuering av isen. Isbjørnvakta måtte vente på alle før hun gikk ombord selv, og stigen ble heiset opp.
Søndagen våknet vi til egg og bacon til frokost. Ethvert måltid på denne båten var fantastisk, og vi manglet nesten aldri noe. Hele dagen jobbet vi på isen, med pauser til lunsj, kaffe kl 15.00 og middag. Vi avsluttet arbeidet på kvelden og gjorde oss klare til å forflytte oss til et nytt isflak nærmere Edgeøya. Før vi gikk i seng skrev vi oss opp på en isbjørnliste, hvor kapteinen ville vekke oss dersom det ble sett bjørn om natta. Selvfølgelig skjedde det! Ca kl 01.00 ble jeg vekket av banking på døra. Jeg sto opp og gikk til brua for å se hva som skjedde. Der kunne vi se isbjørn ca 100 meter borte som gikk mot båten. Kapteinen stoppet båten og vi kunne se bjørnen bare 50 meter ifra. Da sa kapteinen av bjørnen ville gå helt inntil båten, så vi løp alt vi kunne ned til dekk, jeg kledde på meg feil dress og slengte på en hjelp og løp ut. Kameraet var heldigvis klart. Vi løp opp til bauen og der sto det allerede flere bøyd over rekkverket. Og bjørnen var rett foran oss. Den kom helt inntil båten, så opp på oss og prøvde å finne en vei opp. Det var et ubeskrivelig øyeblikk. Hjertet mitt slo forferdelig raskt og jeg gliste hele tiden. Vi filmet og tok masse bilder, og på det nærmeste var vi kanskje 2-3 meter i fra bjørnen. Helt fantastisk! Vi fikk høre etterpå av kapteinen av det var en ung hann ca 3 år gammel, og at det oftest var disse som var nysgjerrige og kom bort til båten. Det var absolutt verdt å bli vekket!
Etter at bjørnen gikk bort fra båten, lekte han litt eller lette etter sel, før den tuslet videre.
Etter frokosten var vi klare til å jobbe igjen. Men professoren vår var ikke fornøyd med isflaket, så vi reiste videre. Etter lunsj var vi klare til å jobbe igjen. Vi var alle delt inn i forskjellige grupper som undersøkte ulike ting. 3 av gruppene gikk på å teste isstyrken. Jeg var på en slik gruppe. Vi brukte bor til å få ut iskjerner som vi kuttet opp og komprimerte for å se hvor mye trykk isen tålte. Vi tok både vertikale og horisontale prøver og testet over 40 prøver.
Julie og Bernhard i gang med boringen.
Maskinen vi brukte; "Kompis"
Dagen etter ble frokosten min avbrutt av isbjørn. Jeg fikk vite at bjørnen hadde prøvd å klatre ombord båten tidligere og at signalpistol var avfyrt for å skremme. Bjørnen ble ikke så veldig skremt og fortsatte å tusle rundt campen vår. Den forsynte seg meg markeringspinner og spiste litt på 4 av dem før mannskapet synes den var litt for komfortabel og avfyrte to skudd igjen med signalpistolen. Denne gangen ble den skikkelig skremt og løp avgårde.
Jeg var isbjørnvakt etter dette og kunne observere bjørnen lenge ganske langt borte med kikkert, før den endelig forsvant. Dette var siste dagen på isen, så vi fikk kake og kaffe på isen kl 15.00, før vi avsluttet arbeidet og gjorde klart for bading. Et stort firkanta hull ble laget med motorsag, og professoren sto med tau vi hadde rundt livet, før vi hoppet uti. Hele kroppen var under. Og det var et forferdelig sjokk. Mye verre enn badingen i januar. Men det var forfriskende og herlig. I tillegg var det bare et par minusgrader i lufta så etter å ha tatt på dressen og sko, ble jeg ganske varm, selv om jeg hadde våt badedrakt under.
Endelig bevis på at jeg har badet i Barents havet!
Etter en varm dusj og fantastisk middag ble det film og chips. I løpet av kvelden beveget vi oss ut av sjøisen. Kapteinen sa han var usikker på om vi ville komme oss ut av isen lett eller ikke, men det gikk bra og i løpet av kvelden var vi ute i åpen sjø igjen. Her var det nesten 5 meter høye bølger og jeg kjente kvalmen komme. Så jeg tok en tablett og la meg tidlig.
Dagen etter fikk vi laget et festmåltid av kokken, med svin indrefilet og vin fra Unis. Det ble en liten fest etterpå i stuen, med gitar og munnspill. Morgenen etter var vi fremme i Van Mijen fjorden hvor professorene med på turen ville ta noen prøver. Dessverre var isen ikke god nok, så vi satte kurs mot Isfjorden og Ekman fjorden.
Van Mijen fjorden
Vell framme i Ekman fjorden ble det bare avslapping mens professorene jobbet. Vi solte oss på dekk og spilte fotball på isen. En herlig dag, som ble avsluttet med badestamt på vei mot Adventfjorden.
Ekman fjorden
Brody og Marie slapper av i hengekøya
Bare litt trangt i badestampen.
På kvelden var vi framme i Longyearbyen. Noen reiste i land for å rekke et fly, mens resten av oss ble igjen på båten og slappet av en siste kveld. Morgenen etter var det pakking før vi ble sendt i land i en liten speed båt.
En fantastisk reise!!
