lørdag 26. januar 2013

The first week of school


Da har skolen endelig begynt. Med alle kjedelige og lange dager som følger.

Denne uka har vært ganske annerledes enn første uke. Ikke like mye spennende har skjedd, men gøy har det vært.
Mandag startet kl 09.00 med forelesning fram til 15.00 Vi fikk tilbud om å delta på et åpent kurs innen Svalbards historie, med forelesninger hver ettermiddag i 2 uker, som gir 6 studiepoeng. Jeg orket ikke delta på dette. Men snart starter et nytt kur innen nordlys som gir 5 studiepoeng. Dette vil jeg ta.



Jeg har et fag innen teknologi som heter ice mechanics, og et fag innen geofysikk som heter sea-air-ice interactions. I teknologifaget har vi en russisk lærer som kaller meg synnof. Forelesningene har vært lærerike men kjedelige til tider. Tidspunktene for forelesningene varierer veldig fra uke til uke. Nå har jeg ikke forelesning i teknologi på flere dager, mens jeg hadde forelesning i det nesten hver dag denne uka.

Dagene går veldig fort her. En av årsakene til det er garantert den lange skoleveien vi har. Dersom vi skal innom butikken på vei hjem, kan det fort gå en time eller to fra vi sluttet på skolen til vi er hjemme. Så det har ikke vært mye spennende som har skjedd etter skolen. Men jeg har fått prøvd ut svømmehallen her oppe. Det er voksensvømming etter kl 20.00 enkelte dager, der lysene dempes og musikken slås på. Da vi var der var det ingen andre i bassenget. Så vi endte opp med å hoppe fra 3-meteren og leke med ringer som vi dykket etter. Men overraskende nok var jeg ganske sliten etter denne «treningsøkten». Kortspill og fest har det også blitt litt av denne uka. Og yatzy.

Fredag startet dagen kl 12.00.  Da vi gikk ut brakkene for å gå til skolen rundt halv 12, fikk vi se et nydelig lys fra sør. Hele himmelen var blå og månen var nesten full. Det var et fantastisk syn. Vi kom nesten for sent til skolen fordi vi måtte stoppe opp og ta bilder. Mitt mobilkamera er alt for dårlig til å vise hvor fantastisk det faktisk ser ut her oppe. Forhåpentligvis kommer kameraet mitt snart, og jeg kan ta skikkelige bilder.
Kl 15.00 var forelesningene for dagen ferdige. Men det skulle være studentrådvalg kl 18.00 så vi ble hengene i kantina på skolen. Her lekte vi med kinderegg-lekene vi fikk i kindereggene det var tilbud på i butikken.

Etter valget bar det ned til stranda der det var satt opp telt og tent bål. Her skulle det bades. Etter å ha nølt en liten stund, skrev jeg meg på lista over badende. En og en gikk uti. Siden isen på fjorden ikke var tykk nok måtte alle gå uti fra grunna. Etter det som føltes som en veldig lang stund ble vi endelig ropt opp. Så vi tuslet inn i skifteteltet og tok på badetøy. Så kom noen og sa navnet mitt. Nå var det for sent å snu. Folk overalt så på, noen filmet og andre tok bilder. Her var det bare å gå på. Så jeg ga fra meg håndkleet og gikk rolig uti. Føttene mine ble numne nesten øyeblikkelig. Men selve badingen gikk ganske greit, selv om det lå iskrystaller i vannet. Jeg la meg nedi og tok et lite svømmetak før jeg tuslet rolig opp igjen til saunateltet. Hele veien opp føltes det som om føttene mine hadde forsvunnet. Men inne i saunateltet var det jubel og god stemning mens alle prøvde å få følelsen i tærne tilbake igjen. Etter en ganske lang stund og noen bekymringer, kom den endelig tilbake. Jeg var bekymret en periode for at jeg hadde fått frostskader under den ene foten fordi jeg hadde en prikkende følelse. Men det viste seg bare at jeg hadde klart å kutte meg ute i fjorden mens jeg badet. Det hadde jeg selvfølgelig ikke kjent.
Det var veldig kaldt denne dagen, og samtlige måtte bevege seg konstant for og ikke fryse. De som ikke badet hadde allerede gått til puben, mens vi tøffe sto igjen og ventet på pølser som lå på grillen. Det var så kaldt at varm kaffe frøs på noen minutter, og ketchupflaska måtte ligge på grillen for å ikke fryse. Varm pølse har aldri smakt så godt før.

Oppe på puben ble det øl og shots, og shots og mer shots. Folk ble ganske energiske etter hvert. Noen timer senere tuslet vi opp til Svalbar der det ble biljardspilling og mer øl.
Uten å være helt sikker på klokkeslett og hvordan, kom vi oss hjem hvor vi så litt James Bond og X-men før vi tuslet i seng. Ikveld er det ny fest i brakke 11.

En morsom avslutning på uka. Livet her oppe på Svalbard er fremdeles fantastisk, og jeg er så glad for at jeg valgte å reise hit. Jeg tror det kommer til å bli vanskelig å reise fra denne plassen når den tid kommer.



Bak Nybyen



Unis med månen bak fjellene


Bål på stranda



Diplom for badingen




søndag 20. januar 2013

The last day of safety course, practical test and exam

Etter noe gjennomgang av teorien fra uken, ble det en tidlig kveld fredag, med sekken ferdig stappet med klær. Det var meldt 14 minusgrader og vind lørdag, og vi fikk beskjed om å ta med oss alt vi hadde av varme klær. 
Kl 08.00 møtte vi opp utenfor brakkene hvor vi ble delt inn i 4 grupper. Gruppeleder fikk utdelt gevær og vi gikk samlet ca 800 m mot fjellene bak Nybyen. Her var det satt opp fire poster vi skulle i gjennom; snøskred, førstehjelp, isbre og nødcamp. Vi startet med snøskred.

Her fikk vi vite at et snøskred hadde tatt fire skiløpere som var begravet under snømassene. Vi fikk utdelt såkalte "avalanche beacons", nødsendere, til å lete etter ofrene. Gruppeleder organiserte søkingen som startet med at en liten gruppe spredde seg ut over området med søkerne og lette etter signal fra ofrene. De så også etter overflatespor, som f eks hansker eller ski, som kunne fortelle oss hvor de lå begravet. Etter et minutt kom resten av gruppen, ca 30 stk. 2 personer hadde nødsendere på og vi fant dem kjapt. Peilere eller "probes", lange metallpinner, ble stukket ned i snøen for å finne nøyaktig posisjon til ofrene, og vi startet å grave ut "downhill". Gravingen måtte skje meget kjapt, og alle ble ganske svette i løpet av denne øvelsen. Vi brukte totalt ca 1 time på hele posten. Etter å ha kun funnet to stk måtte vi danne en peilelinje som skulle dekke hele snøskredområdet for å finne de andre to. Noen punktpeilet der det var overflatespor, mens resten gikk på linje. En leder ropte ut "probe down, probe up, step forward", og fortsatte til vi fant et tredje offer. Da løp vi på spadevakt opp til området og startet å grave alt vi kunne. Vi brukte over 2 minutter på å grave fram 3 mann. Jeg skal aldri bli tatt av et snøskred. 
Fjerde offer slet vi med å finne. Vi fikk informasjon om ca område personen lå i, og gikk over flere ganger med peilepinnene, men fant ingenting. Til slutt sa instruktørene nok. Vi fant 3 av 4 innen 25 minutter. Det er visstnok ganske bra. Men etter 15 minutter synker sannsynligheten for overlevelse ganske kraftig. Så tid er virkelig "off the essence" i en slik situasjon. 



Vi var ganske slitne etter denne posten, men smilende tuslet vi bort til neste post; førstehjelp.

Her ble vi delt inn i 4 grupper med 2 på et ulykkessted og 2 på et annet. En gruppe arbeidet mens den andre observerte. Denne oppgaven krevde mye mindre aktivitet enn snøskredet, så mer klær måtte på. Den første ulykken var et krasj mellom snøscootere. Vi fant bevisstløse personer som både pustet og ikke gjorde det, og vi fant våkne men skadde personer. Jeg fikk i oppgave å hjelpe en bevisstløs men pustende person. Hjelmen måtte dras forsiktig av imens en person støttet nakken, før vi la han i stabilt sideleie inni en jervenduk. 
Den andre ulykken var et snøskred der personene var gravd opp, men trengte førstehjelp. Her var det også bevisstløse personer som pustet eller ikke, og en veldig skrikende irriterende fyr med brukket arm. Etter å ha prøvd ut de forskjellige teknikkene inne i et klasserom, var det ganske gøy å faktisk oppleve situasjonene ute i kulden og mørket. Mens vi observerte en gruppe hjelpe, måtte termosen opp for å få i meg litt varm drikke. Det var virkelig kaldt denne dagen!

Etter varm kaffe og mat, vandret vi opp en bakke til isbretrening. Her var oppgaven at noen hadde falt ned i en sprekk, og vi måtte redde denne personen ut. Tau og sele var utstyret, og to personer vandret ut mot sprekken klare til å hjelpe. En ble senket ned i sprekken for å hjelpe offeret mens vi på toppen måtte dra dem opp. Ved hjelp av bremser på tauet var dette ikke så tungt som det høres ut som. Svake meg kunne faktisk dra opp to tunge menn. Men heldigvis kom andre og hjalp til etter hvert som dert begynte å bli tungt. 

Den siste posten var nødcamp. Dette hadde vi satt opp ute før, så vi gikk raskt igang med oppsettingen. Vi hakket ut store snøblokker med spaden for å legge på snøklaffene på teltet, mens primusen ble satt i gang. Den ene instruktøren fortalte oss at de har et veddemål med helikopterpilotene om de klarer å rive ned teltet med rotorene eller ikke. Og de hadde tapt et par ganger nå og mistet dyre telt, så denne gangen måtte vi virkelig feste teltet godt til bakken. Så han hjalp oss med å slenge svære snøblokker på teltet og feste snorene godt i tunge bensinkanner. Etter at teltet var satt opp hoppet vi alle inn i teltet med primusen og varmet oss. Her ble det varm drikke og litt lunsj mens vi smeltet fingre og tær. 


Instruktøren Alex viser hvordan vi kan lage en ovn vha boksen utstyret lå i

Den praktiske delen var nå ferdig, så vi tuslet alle tilbake til veien vi kom i fra, som lå en bratt bakke over nødcampen, og satte oss klare til å se et show. Helikopteret kom og prøvde å rive ned teltet samtidig som det demonstrerte en redning ved å hente en person på båre. Vi sto flere hundre meter i fra helikopteret, men vi kunne virkelig kjenne vinden fra rotoren. Vinden rusket opp masse snø og lagde en snøstorm under helikopteret. Det var ganske stilig å se på. Da helikopteret reiste mot Longyearbyen igjen sto teltet fremdeles. Da måtte vi juble litt. 

Vi skyntet oss tilbake til brakkene for å få løpe innom rommene og kaste av oss svette ullklær, før busser tok oss ned til UNIS. Veldig deilig å slippe å gå de 3 km. Nede på UNIS samlet alle seg i et rom der eksamen og evaluering av kurset lå klart. Eksamenen besto av spørsmål i fra hva vi hadde lært og gjort i løpet av uka. Noen var korte, andre krevde utfyllende svar. F eks fikk vi spørsmål om hva vi skal gjøre dersom vi ser et snøskred ta personer. Siden vi hadde gjort det bare timer før gikk det spørmålet ganske bra. 

Etter eksamenen samlet alle seg i kantina. Der fikk vi en øl og en brus gratis pluss en god og varm chili con carne til middag. Studentrådet solgte også mye alkohol, til ca 10 kr for øl, cider og et glass vin. Ganske greie priser. Der satt vi i flere timer og drakk og hadde det morsomt. 
Etter dette vandret en stor gjeng til nærmeste bar, Barentz pub. Her fikk vi 0,5 øl til 30 kr. Fantastisk! Etter et par øl her vandret vi videre til neste, Karlsberger. Stilige bilder på veggene og enormt utvalg i alkohol. Men innpåslitne eldre menn som prøvde seg på de aller fleste. Tredje på lista var Svalbar. Her ble det litt hangman og biljard. Vi spilte 2 mot 2, og jeg var selvfølgelig på vinnerlaget! Og den som satte siste kule, selv om jeg ikke klarte å se kulene helt klart. Nå var klokka ganske sent og de fleste pubene i byen stenger kl 2. Så vi gikk opp til Huset, nattklubben i Longyearbyen. Det ligger ca midt i mellom byen og Nybyen, eller litt nærmere Nybyen. Her var det stappfullt! Med høy musikk og god stemning ble det litt dansing før vi tuslet hjem til brakkene i 4 tiden. En fantastisk dag!


Inne i kantina


Alkoholen ble holdt kald selvfølgelig vha snø


Middagen




Etter et par øl


Inne på Karlsberger


Monkey brain shot. Smakte gummibjørner




Søndag våknet jeg ca halv 1 i overraskende god form. Litt sliten i kroppen og øm i skuldrene, men ellers overraskende bra. Vi fant ut av vi ville lage felles middag sammen på kjøkkenet, så noen av oss gikk ned til butikken som er søndagsåpen. Temperaturen idag var ganske høy, 0 grader på det varmeste. Men på vei hjem fikk vi veldig kraftig motvind som blåste kald snø rett mot oss. Med alt for tung sekk fullt med varer, var det ganske tungt å gå hele bakken. Men 6 km tur dagen derpå må jeg si meg fornøyd med.




I morgen starter forelesningene. Jeg har forelesninger i begge fag fra kl 9 - 3, før en forelesning i Svalbards historie kl 4 jeg tror jeg skal gå på. 
Det blir spennende å faktisk starte med skolen. Denne uka har vert slitsom men fantastisk gøy! Jeg håper virkelig at den gode stemningen fortsetter og at vi fremdeles kan løpe ut på eventyr på fantastiske Svalbard!

fredag 18. januar 2013

The next 3 days, safety course


Så da var det gått 3 nye dager allerede siden første blogginnlegg. Tiden flyr her oppe! Dagene er fullt med gøyale aktiviteter og kurs.
Onsdag startet dagen med praktisk førstehjelpskurs. Det var ganske greit med en gjentakelse av dette. Etterpå var det såkalt logistikkmøte. Her fikk vi info om skolen og om hva logistikkavdelingen drev med. UNIS låner ut alt av utstyr og klær som du kan trenge på turer her oppe, og det er logistikkavdelingen som har ansvaret for dette. Rifler og nødbluss er selvfølgelig også til utleie, siden det kreves dersom du beveger deg utenfor byen. Ikke en så veldig spennende dag.

Torsdagen derimot var ganske gøy. Den startet med et kurs innen sjøis, før vi fikk utdelt tunge scooterdrakter og støvler som vi skulle bade i. Det var ca - 18 grader ute og det fine hullet instruktørene hadde skåret ut var dekket med et tynt lag is. Her skulle vi hoppe uti med fullt utstyr og svømme over til andre siden, hvor vi fikk ishakker til å komme oss opp med. Kaldt? Neeh. 10 sekunder i isvann og jeg klarte ikke føle fingrene mine. Etter å ha kommet opp av vannet, løp vi til beltebilen som ikke var oppvarmet og ventet. Skoene var ca 3 størrelser for store og inneholdt derfor ganske mye vann som skvulpet når jeg løp. Jeg måtte bruke noen av triksene vi har lært for å unngå froskskader, og puttet hendene under armhulene mens vi kjørte i ganske lange 10 minutter. Tørre sokker har aldri følt så godt før. Lunsj og en god kopp kaffe senere var jeg ganske fornøyd.

Klar for bading

Etter lunsj var det å lære oss å bruke nødutstyret vi skal ha på snøscooteren ute i felt, såkalt emergency equipment camp. Dette skal brukes i nødstilfeller, f eks ved en storm, og inneholder telt og andre ting som skal holde 8 personer i live i 24 timer. Og været på Svalbard er veldig lokalt og skifter fort, så dette er veldig reelt. Først satte vi opp teltet innendørs, før vi beveget oss ut i - 18,5 grader for å gjøre det samme. Instruktørene informerte oss om at alle løse ting vi slapp taket på, ville bli tatt av dem. Rett og slett fordi i en storm vil alt som ikke veier nok blåse bort.



Campen settes opp med snøscootere som teltplugger

Etter teltet måtte en snublefelle, trip wire, settes opp som isbjørnforsvar. Den fungerer slik at dersom noe går gjennom fellen, utløses en ladning som smeller kraftig og kan enten skremme bjørnen, eller varsle om at noe er på vei mot campen. 





"Isbjørnen" tester ut fellen


Etter endt skoledag, ble det en ny tur på Lompen shoppingsenter i byen for enda mer shopping.




De tilbyr ganske mange forskjellige butikker her, i tillegg til en fantastisk sportsbutikk som gir studentene kjempegode priser.



Her hentet jeg en bukse jeg hadde bestilt, og jeg kjøpte selvfølgelig litt ekstra.



Mah new stuff

Og dersom noen lurer, ja det er en ull-bh og ja det er nødvendig. 

På kvelden ble vi invitert til litt vin i brakke 11. Så vi kledde på oss, litt for godt for en 1 minutters tur, og vandret til naboblokka. Her fikk vi mye godt i glasset, inkludert noe som smakte både forferdelig og godt, Minttu. Det gikk rykter om at den faktisk er ulovlig i Nederland, så da måtte vi jo smake. Og glassene ble fylt opp til randen!


Etter et par av disse, et par øl og et par glass vin ble det ganske så god stemning. Vi gikk ut i gangen for å gå hjem ca 11.30, og var hjemme ca 12.30. Våknet idag kl 06.00 ganske trøtt og ganske svimmel. Heldigvis eller "heldigvis" har vi en så lang skolevei at formen ble mye bedre før vi kom fram. 

Vi startet med å lære om isbreer og hvordan en skal redde noen ut av en sprekk på en isbre. Dette foregikk bare inne, som var greit fordi det var ganske kaldt idag. 




Etter lunsj var det snøskredkurs. Der fikk vi se en film tatt av hjelmkameraet til en uheldig skiløper som ble tatt av et snøskred. Det var forferdelig å se på! Først så vi at snøflak begynte å brekke under skiene hans, før han tumlet rundt lenge og ble sittende fast under store snømengder. Kameraet på hjelmen gikk hele tiden. Vi kunne høre hvordan han slet veldig med å puste og at han prøvde å komme seg ut. Kameraet beveget seg nesten ikke i det hele. Etter 4,5 minutter med dette kunne vi høre og se at noen var på vei inn til han. Og plutselig så vi sollys og kameratene hans stående over han med spader. Han var veldig heldig som ble reddet så raskt. Etter dagen idag vil jeg aldri bli tatt av et snøras! Og jeg kommer garantert til å være kjempe forsiktig i snøskredområder, om jeg i det hele tatt tørr å bevege meg inn i disse. Selv om Nybyen faktisk er i et snøskredområde, og opplever flere små skred hvert år.. Etter teori gikk vi ut for å lære å bruke skredsøker og peilere for å finne personer under snøen. Vi måtte også spa alt vi kunne for å få en person ut. Jeg tror vi spadde i 1 minutt og 10 sekunder totalt, fordelt på 4 personer som byttet på å spa. Vi var alle helt andpustne etter dette!

Det var det siste kurset vi skal ha denne uka. I morgen skal vi møte kl 08.00 utenfor Nybyen, hvor vi skal gå sammen ca 800 m bakenfor brakkene og tilbringe 5 timer totalt. Her skal vi bli testet på alt vi har lært denne uka på 4 stasjoner; Isbre, snøskred førstehjelp om emergency camp. Det er meldt ganske kaldt imorgen og vind, så vi har blitt anbefalte å ta med alt vi har av varme klær og en termos med varm drikke. Rett etter denne testen blir vi busset til UNIS der vi skal ta en skriftlig eksamen, før middag og fest etterpå. Det kan bli en tung dag imorgen! Men jeg tror det kan bli veldig gøy også, så lenge vi klarer å holde varmen. 

Og siden vi skal på fest i morgen, måtte vi jo innom Nordpolet for å handle inn alkohol. Her er det faktisk kvote på alkoholen, utenom vin, så vi måtte få et alkoholkort for å kunne handle. 




Men veldig kjekke priser på alkohol her i Longyearbyen!





Melken derimot...



tirsdag 15. januar 2013

Arrival in Longyearbyen, and the 3 first days

Jeg har forstått at det sitter flere nysgjerrige sjeler på fastlandet Norge og andre diverse steder i verden, som er forferdelig nysgjerrige på hvordan det egentlig er å bo på Svalbard. Så derfor har jeg nå gjort det utenkelige; jeg har startet en blogg. Her vil jeg fortelle om mine opplevelser og utfordringer på Svalbard gjennom hele våren, fram til avslutning i juni. Forhåpentligvis vil dere alle finne dette interessant nok til å ta dere tid til å se innom bloggen av og til.

Hvor skal jeg starte... På bare disse få dagene har jeg opplevd vannvittig mye, og har så mye å fortelle om. Jeg kan starte med å fortelle litt om Svalbard og Longyearbyen. Svalbard er en øygruppe i Arktis der Longyearbyen er administrasjonssenteret for hele øygruppa. Longyearbyen ligger på øya Spitsbergen, og ligger vest på Svalbard. Det er ca 2500 innbyggere på Svalbard, og over 3000 isbjørner. Men å se en isbjørn er faktisk ganske sjeldent. Studentene bor i Nybyen, et lite stykke utenfor byen. Nybyen består av flere brakker med små soverom og felles toalett, kjøkken og stue. Nettverkskabel er et must. 3 km fra Nybyen, på andre siden av byen, ligger UNIS; The University Centre in Svalbard. Det er ingen offentlig transport i Longyearbyen, så skoleveien må hver dag gjennomføres gående eller kjørende på snøscooter for de heldige. 6 km tur hver dag med skolesekk er ganske slitsomt.

Jeg studerer to forskjellige ting på UNIS; arktisk geofysikk og arktisk teknologi. Disse fagene har min veileder på masteroppgaven valgt til meg for at jeg skal få en innføring i mye av det jeg må inkludere i min oppgave.
Temperaturen på Svalbard er overraskende høy i forhold til plasseringen. Men det vil ikke si at det ikke er ganske kaldt her oppe! Disse dagene har temperaturen ligger på - 10/ - 15 grader. Men med vind i bildet synker temperaturen ganske kjapt. Vi kler oss med ull i flere lag, varme sko, overtrekksbukse, tykk jakke, vindhansker, ansiktsmaske og varm lue. Og vi har ekstra klær med oss i sekken. Ansiktsmaske i vinden er en velsignelse. Og frostskader eller nagglabed som vi kaller det i Sandnes, er fort å få i kinn og nese med bar hud.

Så over til mine første dager her på Svalbard.

Flyet fra Sandnes gikk veldig tidlig søndag, og det var hardt å si hade til min kjære Øyvind. Først en liten tur til Oslo, så Tromsø, og så 1,5 timer til Longyearbyen. På flyet fra Tromsø kunne jeg se sola forsvinne gradvis bak oss. Flyet landet kl 2 på ettermiddagen, men det så ut som om det var klokken 2 midt på natta. Helt bekmørkt. En buss skysset oss til Longyearbyen og Nybyen, der rommene sto klare. I brakke 13, hvor jeg bor, bor det totalt 28 stk fordelt på 2 etasjer og 4 kjøkken. Bad deles mellom 2 stk. På vei inn med koffertene fikk jeg hilst på et par som tilbudte meg å bli med til butikken for å handle inn litt mat. Matbutikken ligger i Longyearbyen nesten ved UNIS, så det ble ca en 3 km tur ned. På vei hjem, med tunge bæreposer, bestilte en genial jente en taxi som hentet oss og kjørte oss 5 hjem. 90kr. Money well spent! På kvelden ble det matlaging og hilsing på de andre beboerne.



Longyearbyen, ettermiddag


Kloakkrør over bakken pga permafrost i bakken



Brakke 13, ca kl 16.00


Mandag morgen var det opp tidlig for å rekke skolen kl 9. Det tar minimum en halvtime å gå, så ca kvart øver 8 startet en svær flokk med studenter den lange veien ned til UNIS. Dagen startet med info om skolen og Svalbard og så et introduksjonskurs om sikkerhet og miljø på Svalbard, før lunsj. Etter lunsj var det førstehjelp-teori, besøk av sysselmannkontoret og så et kurs om hvordan kle seg på Svalbard. Kl 7 på kvelden var dagen over. I løpet av dagen hadde samtlige snakket om farene på Svalbard, om isbjørnangrep og hvalrossangrep, vist bilder av forferdelige parasitter og frostskader, og fortalt oss hvor lang tid det faktisk tar før hjelpen kommer dersom du er utenfor byen. Turen hjem den kvelden, ble gjennomført med ganske vondt i magen og litt panikk. På et tidspunkt begynte jeg å vurdere og jeg turde å være her oppe. Snøskred på skoleveien og isbjørn i byen. Og så mange forferdelige historier om ting som gikk galt. Politisjefen fortalte at han var der for å skremme oss fra å gjøre noe dumt.. mission accomplished! Etter denne dagen tenkte jeg at jeg kan bli i byen hele våren, og ikke bevege meg ut i den skumle villmarken.
På vei til senga denne kvelden, kom plutselig folk løpende i gangene med uteklær på og sa vi måtte komme oss ut. Så på med alle lagene med klær, og ute fikk vi se det mest fantastiske jeg noen gang har sett. Høye majestetiske fjell på hver side, kullsvart himmel, stjerneklart og flammende nordlys. Nydelige grønne lysstriper over hele himmelen. Å ta bilder av dette er umulig med lukkertid mindre enn 30 s, men heldigvis hadde noen med seg et godt nok kamera til å kunne ta gode bilder. Disse skal jeg få tak i! Jeg sov litt bedre enn forventet denne natta.


Offisiell UNIS - student



På vei opp til brakkene, Nybyen


Tirsdagen roet frykten min en del.
Denne dagen startet vårt Safety Course, som varer fram til lørdag. Dagen startet kl 8 på UNIS, så det var veldig tidlig opp, etter å ha lagt meg litt for sent pga nordlyset. Men jeg angret ikke på at jeg ble oppe lenge! Vi skal i løpet av denne uka gå igjennom 8 kurs innen forskjellige temaer for å være forberedt på villmarken og kulden her på Svalbard. Vi startet med 4 timers kurs i navigasjon og gps. Dette var kjempeinteressant og meget lærerikt. Etter å ha lært å lese kart og legge ut kurs med kompas, gikk vi ut med gps for å finne punkter på en rute vi laget, for så å rapportere til læreren gjennom radio hvor vi var. "unis ops, unis ops, this is team bravo, over". Ganske gøy. Etter lunsj ble vi busset opp en fjellside, forbi frølageret, til skytebanen. Der fikk vi en del teori før vi skulle ut å skyte. UNIS bruker rifler med 4 skudd. Dette var ikke likt noe jeg har opplevd før. Geværet var veldig kraftig, vi brukte hørselvern pga det høye smellet, og rekylen slo meg inn i skulderen og kinnet et par ganger. Godt mulig jeg får et par blåmerker i morgen! Men etter en stund fikk jeg skikkelig teken på det, og jeg elsket det! Men jeg vil nok ha et par timer til med trening før jeg føler meg trygg nok til å være rifleansvarlig ute i felt. Etter en stund ble det så kaldt at vi måtte jogge rundt bygget og vifte med armene. Det var ca - 11 grader idag, men veldig kald vind. Vi fikk skyte 4 ganger på blink. De to første gangene fikk jeg 3 av 8 på blinken. De to siste gangene fikk jeg 7 av 8. Meget fornøyd! Etter skytingen var det isbjørnteori. Vi fikk vite hvordan isbjørner kan oppføre seg, hva de kan gjøre rundt mennesker og hva vi skal gjøre dersom vi møter på noen. Vi fikk også se noen filmer som personer på Grønnland hadde tatt opp mens de prøvde å skremme vekk en litt for nysgjerrig bjørn. Disse filmene beroliget meg veldig. Jeg hadde sett for meg svære monster som kom løpende mot deg brølende med tennene ute og fråtsende munn. På filmene var det noe ganske annet. Vi kunne se når bjørnen faktisk angrep personene, men noen varselskudd skremte den bort.



Timetable Safety Course



Et lite lysglimt over fjellene, tirsdag kl 12.00





Mine resultater etter skytingen





Skytebanen opplyst, med brakka foran



Riflene


Vell tilbake til UNIS, vandret jeg og noen fra min brakke opp i byen for å shoppe vinterklær. Alle mine "vanlige" klær av bomull er ubrukelige her oppe. Sokker og tskjorter kan bare ligge ubrukt i skapet. Her er det ull som teller. Så det ble en del av det, i tillegg til noen jakker fra Klättermusen som vi som UNIS-studenter får rabatt på. Kjempegode jakker til 60 % avslag. 15 % avslag på alt annet. Om jeg shoppet? Dumt spørsmål. Jeg skal tilbake på torsdag. Klær som normalt ville kostet over 10 000 kr betalte jeg halvparten for. Fantastisk tilbud til oss fattige studenter! Turen jem til Nybyen var laaang. Så hjemme ble det bare sløving, og nå en tidlig kveld.

I morgen er det førstehjelpskurs og logistikk, før isbading med klær på torsdag. Grugleder meg!

Selvfølgelig klarte jeg å glemme kameraet hjemme! Så alle bildene foreløpig er tatt med mobil. Dessverre gjør mørket det veldig vanskelig å ta bilder, selv med vanlige kameraer. Men jeg skal prøve å få tatt så gode bilder som mulig. Og plutselig har jeg kanskje et skikkelig kamera allikevel ;-)